Hjernen min er full..

Nå er det snart ferdig for i år, i Bodø. 2 netter igjen så er jeg på vei hjem til Odalen. Rommet er vaska, tingene mine sendt med hurtigruta, og jeg sitter egentlig bare klar til å ha eksamen igjen. For nå kjenner jeg at det er på tide at det blir mandag så jeg og Beate kna dra hjem. For nå er jeg lei, jeg er lei av å lese veitrafikk. Jeg er lei av å føle at jo da, jeg har da oversikt men så vet jeg plutselig ikke igjen. Jeg er klar for sommerferie. Så klar som det går an!
Beate er på vei for å hente bilen nå, jeg skal tømme skapet på skolen, og om ikke lenge håper jeg det er kveld igjen. Sånn at det blir aller siste dagen i Bodø for i år.
Jeg er tilbake om 14 måneder da. For siste innspurt.

I går skulle jeg si noe til Guro, og innen jeg klarte å huske hva ho het hadde jeg ramsa opp navne på alle jeg huska. Så konklusjonen er at hjernen min er full, det er rett og slett ikke mer plass til mer informasjon. Det er altså på tide at jeg tar ferie sånn at alt jeg har lært det året her får tid til å finne plassen sin inni hjernen min. Hjernen min trenger en lite pause nå, den trenger å få litt sommer ferie.
Derfor tar jeg ferie på mandag kl 12.15.
13.00 kjører jeg og Beate 1060 km fra Bodø å hjem til Odalen.