Jeg kom tilbake til Stavern på søndag etter en super natt i Oslo med mange søte jenter. Karoline tråppa opp på vors direkte fra ungarn. Da Guro begynte å gråte, var det bare å kaste inn årnee... Det var lykke i suta da Karoline kom hjem.. Kjersti fikk enda en bra bursdag... :P Og nedturen var stor da jeg kom tilbake til Stavern. Føles som jeg har vært ute på perm... hehe.. Og det føles som jeg er tilbake på leirskole i 5 klasse.....
Ensomhet er ikke å være alene.
Men å ikke ha noen å lengte etter......
Gleder meg til å komme til Kirkenes og komme i gang. Gleder meg til å komme til pappa, ligge på sofaen, få middag og være med Tante og Onkel i Ropelv. Men kjenner at jeg gruer meg litt til mørketiden alt. Det er lenge og det er jævelig mørkt der oppe i MANGE måneder. Og januar og februar er desidert verste.
Den verste fattigdom er ensomhet og følelsen av å være forsømt og uønsket.
hmmmmm..... Glad det snart er sommer igjen... Og da er det bare 1 år igjen..
Når hjertet gråter er tårene ekte.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar