Da man ikke kan stå ansikt til ansikt!!!!!!

onsdag 1. september 2010

Snart ferdig.

Jeg kom tilbake til Stavern på søndag etter en super natt i Oslo med mange søte jenter. Karoline tråppa opp på vors direkte fra ungarn. Da Guro begynte å gråte, var det bare å kaste inn årnee... Det var lykke i suta da Karoline kom hjem.. Kjersti fikk enda en bra bursdag... :P Og nedturen var stor da jeg kom tilbake til Stavern. Føles som jeg har vært ute på perm... hehe.. Og det føles som jeg er tilbake på leirskole i 5 klasse.....
Ensomhet er ikke å være alene.
Men å ikke ha noen å lengte etter......


Gleder meg til å komme til Kirkenes og komme i gang. Gleder meg til å komme til pappa, ligge på sofaen, få middag og være med Tante og Onkel i Ropelv. Men kjenner at jeg gruer meg litt til mørketiden alt. Det er lenge og det er jævelig mørkt der oppe i MANGE måneder. Og januar og februar er desidert verste.

Den verste fattigdom er ensomhet og følelsen av å være forsømt og uønsket.


hmmmmm..... Glad det snart er sommer igjen... Og da er det bare 1 år igjen..

Når hjertet gråter er tårene ekte.

Ingen kommentarer: